Digital forstoppelse

shutterstock_116561572I det siste har jeg vært litt i villrede om hva jeg skulle skrive om på denne bloggen. Det er mye jeg kunne skrevet om, utfordringen er at det ofte allerede er sagt.

Selv om jeg sa nei når Hans-Petter Nygård-Hansen spurte meg om det var tørke, er nok det dessverre en sannhet med modifikasjoner. Ordene som tidligere kunne danse over tastaturet, er ikke der lenger. Først er det irriterende, så blir det frustrerende, så går det over til å bli deprimerende. Ideene og formuleringene kan vel ikke bare ta slutt sånn over natta?

Nå tror jeg nok ikke det er sånn at verden savner innlegg på denne bloggen. Det som derimot er interessant er hvorfor ting stopper opp på den måten. Jeg forsøkte å finne gode svar. Tankene kvernet og jeg trålet rundt på internett uten at det ble noe bedre.

Plutselig dukket det opp et innlegg på Telenors blogg, Jobb smartere. Jan-Sverre Syvertsen stiller spørsmålet om vi rett og slett er i ferd med å forspise oss på informasjon. I motsetning til mye av det jeg leser på nett traff dette innlegget umiddelbart. Kan det være at vi konsumerer så mye på nett at vi til slutt ikke klarer å ta til oss det vi forsøker å putte inn?

Se for deg et juleselskap. Du har nettopp spist en god middag med ribbe, medisterkaker, julepølser og masse tilbehør. Selv om du er godt forsynt, tar du likevel både to og tre stykker når kakene kommer på bordet. Til slutt blir du så mett at smaken av sprø svor og lukten av kardemomme forvandles til en ubestemmelig eim av sanseinntrykk.

Hvis du nå ser for deg at juleselskapet er byttet ut med internett og mat er byttet ut med informasjon. Du har lest en drøss med e-poster, sjekket dagens nyheter på nettavisene og fått med deg de siste oppdateringene på sosiale medier. Selv om du i utgangspunktet har fått mer enn nok, klarer du ikke la være å logge deg på igjen for å se om det har skjedd noe nytt. Du blir sittende å skrolle gjennom feeden, du klikker på en lenke, skummer gjennom og klikker videre.  Før du vet ord av det har du glemt hvor du begynte og hva som egentlig var poenget i den gode artikkelen du leste i dag morges.

Nå er ikke dette en slankeblogg, ei heller en oppfordring om å kutte ut julekakene, men jeg tror informasjonssamfunnet kan sammenlignes med julekalas som aldri tar slutt.  Vi fyller ikke magen med unødvendige kaker, men vi fyller hodet med enormt mye informasjon vi egentlig ikke trenger.  Til slutt går vi over til å bli passive konsumenter, ute av stand til å persipere det vi forsøker å ta inn.

Der ligger også noe av svaret på hvorfor det stoppet opp for meg.  Når man forsøker å sluke noen hundre artikler om markedsføring og digital kommunikasjon, forsyner seg grovt av nyheter og topper det hele med en stor porsjon med oppdateringer fra sosiale medier er det fort å forspise seg. Det jeg konsumerte ble til en endeløs smørje av innhold som jeg til syvende og sist ikke klarte å fordøye. Jeg mistet fokus, var konstant sliten og følte aldri at jeg klarte å være der jeg skulle være.

Jeg vet jeg ikke er alene om å føle dette.  Selv om menneskehjernen sies å kunne utføre mer enn hvilken som helst datamaskin, har også vi en begrenset harddisk. Hvis vi ikke klarer å prosessere de inntrykkene vi tar inn, klarer vi heller ikke å fungere optimalt.

Vi snakker om tidsklemma, men er problemet at vi har for liten tid eller skylles det at vi bruker tiden feil? Hvis vi ikke lenger klarer å være tilstede i øyeblikket tar oppgavene vi skal gjennomføre lengre tid. Vi får ikke gjort det vi skal og vi mister fokus.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s