PR-operatørene skrev for kort tid tilbake en bloggpost om hva som er viktigst av skolegang og erfaring om man ønsker å jobbe i kommunikasjonsbransjen. Dette ble også fulgt opp i den brilliante podcasten NIR.
Hva skal man så velge? Skolegang og eksamener eller arbeidsliv og praktisk arbeid?
Dette er et dilemma jeg selv har stått ovenfor. Jeg har en bachelorgrad i internasjonal markedsføring fra Høgskolen i Telemark. Karakterene er det ikke noe å si på, det jeg derimot stadig vekk funderer på er verdien av studiet som helhet og også den generelle oppfatningen av skolen. Høgskolen i Telemark er ikke BI og det er ikke NHH. Noen vil kanskje si det er bra å velge noe annet enn andre, men det er nok ikke til å legge skjul på at mange arbeidsgivere i dag legger vekt på skolens omdømme når de vurderer en jobbsøknad. Det er ikke vanskelig å forstå at det er sånn, men det er litt synd.
Jeg ønsker å lykkes med det jeg driver med, og jeg ønsker å kunne utvikle meg innen kommunikasjonsfaget. Derfor tenker jeg i blant; Kanskje jeg burde ta en master? Kanskje jeg burde spisse utdannelsen mer? Fra et bredt markedsføringsstudie til et mer spesifikt kommunikasjonsstudie? Kanskje jeg burde dra utenlands?
Spørsmålene er mange, det er ikke så lett å kalkulere hva man vil ha mest nytte av på sikt. De ulike utdanningsinstitusjonene bør helt klart bli bedre på å fortelle hva studiene FAKTISK gir. Noen er flinkere enn andre, men jeg føler skolene sliter med det samme som mange arbeidsgivere. Det handler om å skape et ledende miljø og klare å formidle det eksternt. Innen arbeidslivet er dette populært kalt ”employer branding”. Innen skole utdanning kan det gjerne kalles ” student branding”.
Man lærer så lenge man lever sies det. Da er det kanskje ikke to år på skolebenken som til syvende og sist avgjør hvor man havner og om man lykkes? Selv om vekten av bøkene under et mastergradsløp er tunge, er det ikke det alene som avgjør faglig tyngde. Man må møte mennesker og lære seg å løse utfordringer for faktiske kunder.
Så skal man velge mer skolegang eller mer erfaring? Ja, takk begge deler sier Ole Brumm. Om han måtte velge mellom melk og honning tror jeg han ville valgt det siste. Den er mektig og næringsrik. Akkurat som erfaring fra arbeidslivet. Hva er ditt synspunkt?
Spennende problemstilling! Selv kombinerer jeg deltidsstudier og fulltidsjobb; for meg er det en måte å få det beste fra begge verdener. Det er også med på å gi meg ny inspirasjon til jobb og tyngde i studiene. Utfordringene er å finne en balanse mellom de to. Når jeg er ferdig på jobb føler jeg av og til at jeg ikke er helt ferdig fordi jeg har studiene henge over meg – men jeg liker det og tror jeg har funnet en fin balanse.
Takk for tilbakemelding og deling, Lene. Hvis man klarer å finne en fin balanse mellom skole og jobb, og forhåpentligvis også klarer å skape synergier mellom disse, så tror jeg absolutt deltidsstudier kan være et godt valg!
Jeg vil anbefale deg å ta en Master spesielt og utdanning generelt. I Norge (og skandinavia) har vi en relativt lag avkasning på utdanning (stusselige 5%) ift USA og Storbritania. (Kilde: SSB)
Kanskje det er nettopp derfor er vi en nasjon med dagligvarebaroner og askeladder? Evt motsatt?
Men selv om avkastningen er relativt lav, er det en avkastning. Det er heller ikke så mye som tyder på at dette gapet jevner seg ut etterhvert som du jobber i noen år.
Det generelle økonomiske caset taler for å ta en master.
Jeg tolker følgende setning
…det jeg derimot stadig vekk funderer på er verdien av studiet som helhet…
som at du er usikker på verdien av egen faglige ballast. For meg er dette kronargumentet for at du bør mer utdanning. Det høres ikke ut som du er tilfreds nok med den du har. (Man kan snu på det og tolke det som at utdanning ikke er noe for deg, men det er en hypotese jeg personlig ikke tror på).
På den andre siden. Studeilånet er en bitch. Personlig betaler jeg ca 3000,- per mnd. Gikk på BI. Det var dyrt. Det svir som F@@N hver eneste måned.
Når det er sagt har jeg aldri følt at det IKKE var verdt det.
Vet ikke så mye om Masterløpet innen kommunikasjon spesifikt, men generelt sett tror jeg du vil oppleve at en Master generelt er enklere å forstå verdien av. Innholdet er mer spesialisert, det går dypere og er mer spesifikt.
Husk at jeg er akademiker og selvfølgelig skjev i min argumentasjon. Vekt de fornuftig deretter;) Håper derimot jeg har klart å bidra til perspektiv til dette relativt store valget du står ovenfor.
Lykke til!
Takk igjen for kommentar og for interessante perspektiver, Theodor.
Du har rett i at jeg til tider kunne ønske mer balast enn en bachelor på vitnemålet, men når det er sagt så må det sies at jeg er veldig fornøyd med den jobben jeg har i dag. Jeg utfordres og jeg lærer. Selv tror jeg det gir mer enn å skulle bryte opp for å sette seg ned på skolebenken igjen på fulltid.
Men det kan jo tenkes at det kan gjøres i en kombinasjon.
En ting jeg lurer på, du jobbet vel i Colt under studiet? Hvor føler du at du lærte du mest? :)
For å svare kort på spørsmålet: Jeg lærte mest på Masteren, men fikk mest erfaring via Colt. Personlig verdsetter jeg Masteren høyere.
Erfarte også at det er vanskelig å kombinere. Da føler man til enhver tid at alt blir halvveis og man sitter utilfreds igjen.
Har du søkt på Master?
Ja, kombinasjonen er vanskelig. Fikk erfare det selv under bachelorgraden. Resultatene var gode, men kombinasjonen mye jobb og studier tar på.
Alternativet er jo master på deltid. Har søkt ja, men vi får se hva høsten og fremtiden bringer.
Kjempeinteressant problemstilling, og en jeg selv sto overfor for tre år siden med en bachelorgrad i Markedsføring fra BI og i en stilling som kommunikasjonsrådgiver. Jeg valgte å studere nettopp fordi jeg ønsket en mer faglig tyngde. Jeg tok et år på BI deltid med nok økonomifag til å komme inn på siviløkonomstudiets fjerde år og er nå i mitt siste år på Copenhagen Business School med Marketing Communikasjons Management som spesialisering. To år pause fra fulltidsarbeid føltes lenge da jeg startet, men to år har gått fort og det virker (så langt) som at arbeidsgivere setter mastergraden høyt. Jeg føler meg også mer trygg på mine analytiske ferdigheter nå enn før jeg startet og arbeidserfaringen er jo der enda! Jeg anbefaler derfor alle, som kanskje kunne ønske at de hadde litt mer faglig tyngde, å bare gjøre det! Ja takk, begge deler! :)
(Selv om jeg er enig om arbeidserfaring til syvende og sist veier tyngst)
Takk for tilbakemelding Veronika! Tror nok kanskje jeg ville valgt som deg, hvis jeg skulle velge mellom å studere mer og begynne jobb når jeg var ferdig på skolen.
Men før studiets utløp var jeg godt i gang med jobb, og var nok mer på kontoret enn på skolebenken det siste året. Når skolen da var ferdig, fristet det ikke å bryte helt opp.
Men hvordan er du fornøyd med utdanningen i København? Det virker som et meget spenndende studie!