Om menigheten og tvilerne

Foto: Erik Helland Urke

Foto: Erik Helland Urke

Ute på Aker Brygge er det stille, morgenen går sin vante gang. Nesoddbåten er på vei innover fjorden, et par måker lander og flyr av sted igjen. Inne på Latter er 400 menighetsfolk samlet. Noen av de har vært troende i flere år, andre er i ferd med å bli frelst. I motsetning til andaktsmøtene på bedehuset, er bibelen byttet ut med smarttelefoner og første mosebok byttet ut med sosiale medier. Selv om budskapet er forskjellig har de mye til felles med kristenfolket.

Opp på scenen kommer noen av menighetens fremste predikanter. De innvidde. Noen har vært i gamet lenge, andre er i ferd med å få fotfeste.

Salmebøkene, i dette tilfellet Twitter og Instagram flyter over av nestekjærlighet. Noen skryter av predikantene som står opplyst på scenen, andre bringer det glade budskap videre. Det er for så vidt ikke så mye nytt som kommer fra predikantene. Det er de samme historiene om skapelsesfortellinger og evig fortapelse for de som ikke tror. De fleste av medlemmene i menigheten er lydhøre, men som i alle trossamfunn finnes det tvilere. I Bibelen kalles han Thomas tvileren, i dette miljøet heter han kanskje Alf Bendixen. Tvilerne forstår ikke helt hvordan likes, retweets og engasjement kan transformeres til kroner og øre.

Thomas tvilte. Det var først da Jesus Kristus viste frem sårene fra naglene på korset at Thomas ble overbevist. Han hadde bokstavelig talt noe håndfast å vise til. Det er verre for denne menigheten. Hvordan skal de klare å overbevise Bendixen og hans mange meningsfeller om at ROI ikke alltid kan kvantifiseres og at sosiale medier er et være eller ikke være for mange?

Jeg tror det er lurt å nyansere bildet, slik kristendommen også har gjort opp gjennom årene.  Bibelen snakker ikke lenger om jomfrufødsler, men om en ung pike som ble med barn. Slutt derfor å snakke om SoMoLO, om viral markedsføring, om return on engagement og om all verdens andre buzzord tvilerne ikke forstår noe av.

Tvilerne vil ha håndfaste og konkrete bevis på hvordan sosiale medier kan bidra til resultater på bunnlinja. Intet mer, intet mindre.

Amen og submit

3 kommentarer om “Om menigheten og tvilerne

  1. Morsom sammenlikning!
    Henger meg på konklusjonen, selv om verdiskapingen kan komme i andre former enn kroner og øre. (Alle virksomheter er ikke kommersielle bedrifter.)

  2. Gjennom to år har har jeg og kona drevet et webkonsept basert på synlighet og omdømmebygging i sosiale medier. Så langt har vi ikke brukt fem flate øre på markedsføring og annonsering. Forrige år passerte vi en omsetning på en halv mill. Prognosen etter årets to første måneder tyder på at vi vil doble dette med god margin i 2013. ALT vi har solgt inn er basert på kontakter knyttet via sosiale medier – i hovedsak facebook. Det skulle være et «bunnlinjetall» godt nok for tvilerne…

  3. @geirfjeld: Fem flate øre er nå kanskje så, men hvor mye tid har dere brukt?

    At dere ikke har brukt penger på annonsering er vel og bra. At dere ikke har brukt penger på markedsføring? Tja. Omdømmebygging går under markedsføring. Eller, alt arbeid med mål om å gi deg et salg/inntekt er markedsføring. Spørsmålet må vel heller være hvor mye du har spart i forhold til å bruke markedsføringskanaler av den gamle sorten. Å legge ut annonser i relevante tidsskrifter, f.eks, koster kanskje ikke like mye energi, og det hadde definitivt økt synligheten din det og. Men ville det økt synligheten mer enn du har klart på egen hånd, uten annonsepenger?

    Det å drive omdømmebygging og dermed bidra til inntekter for et selskap koster ressurser på et eller annet vis. Arbeidsplassen min, f.eks, bruker fint lite penger på kommunikasjon ut mot kunder og potensielle kunder, men store deler av arbeidsdagen min som kommunikasjonssjef går med på å følge med i kanalene der vi har kontakter, jobbe med innhold som skal ut i eteren, gjøre research på de vi vil komme i kontakt med for å lete etter felles holdepunkter, osv. I tillegg kommer arbeidet sjefene mine og andre i bedriften legger i å være tilgjengelige, både på twitter og andre steder, i tillegg til å identifisere potensielle kunder jeg bør ha i mente.

    Dette er bare arbeidsplassen min, men når arbeidsplassen min (og ganske mange andres) setter av en hel stilling til kommunikasjonsarbeid som i ganske stor grad omfatter arbeid i de sosiale mediene, kan man ikke snakke om «fem flate øre». Jeg jobber tross alt ikke gratis.

    Men er det verdt det? Joa, vi når ut til flere. Nå jobber jeg i en B2B-bedrift i et marked med veldig lang beslutningsprosess, men arbeidet jeg legger ned gjør at vi når ut til flere oftere, som igjen gjør at vi lettere kommer i samtaler som har en reell sannsynlighet for å ende i salg.

    Så er spørsmålet, hvor mye ressurser må du legge i den ene formen for markedsføring for å få like resultater som i den andre? Er en blanding bedre? Hvordan skal blandingen være?

    Å peke på omsetning med lovord om at du kun har brukt èn type kanal er fint, det, men kundene dine markedsfører seg gjerne ikke mot folk som trenger markedsføring. De vil nå folk som er relevante til markedet sitt. Hvor nå enn de er. Det er her de trenger overbevisning i form av ROI og alle andre sånne kvantidiserte motegreier.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s