Den norske stat kjøper PR-tjenester for 75 millioner i året meldte Aftenposten i går. En trussel mot rettsikkerheten mener Sivilombudsmann Arne Fliflet. Dette føyer seg inn i rekken blant kritiske utsagn mot kommunikasjonsbransjen og samfunnstoppenes inntreden i rådgiverrollen.
Til tider kan det virke som kritikerne mener kommunikasjonsrådgiverne er en gjeng med griske kapitalister som jobber på skyggesiden av norsk politikk og næringsliv uten andre formal enn å selge sin kunnskap til kommersielle krefter. Vil det si at økonomiske interesser overstyrer alle prinsipielle standpunkt eller er skylles det at PR og informasjonsarbeid noe skummelt og litt uforklarlig?
For det er nettopp det PR handler om; informasjon. Det handler om å informere interessenter på en ryddig og korrekt måte, og det handler om å møte utfordringer fra et voksende byråkrati og om å nå frem i et stadig mer komplekst mediebilde. Jo flere det er som ønsker å formidle et budskap, desto vanskeligere er det å nå ut.
Derfor er det for meg heller ikke noe suspekt i at organisasjoner som Norad, Helsedirektoratet, og Kirkerådet kjøper tjenester fra kommunikasjonsbyråer når de har saker de ønsker å kommunisere ut. Ta for eksempel Helsedirektoratet, der ligger det blant annet et enormt opplysningsbehov rundt konsekvensene av feil kosthold og påfølgende helseproblematikk. Riktig informasjonsarbeid her kan både forbedre folks helse og det kan spare samfunnet for en enorm summer penger i form av redusert sykefravær og mer produktive arbeidstakere.
Det er alltid mennesker og organisasjoner med uærlige hensikter og det er ingen tvil om at både byråer og rådgivere kan kapitalisere på dette. Men slik er det vel strengt talt i alle bransjer? Det er ikke dermed sagt at alle er kjeltringer.
Hva mener du? Er det er samfunnsproblem at staten kjøper kommunikasjonshjelp og at politikere går over til næringslivet eller er de kritiske røstene rett og slett bare kunnskapsløse?
Bare så det er sagt, jeg jobber ikke i et PR-byrå selv så jeg har ingen personlige baktanker med å skrive dette innlegget.
Bra at du tar opp dette. Staten bruker milliarder på konsulenter, og PR-budsjettene er vel en dråpe i havet sammenlignet med hva mange andre bransjer leverer der. Nå er ikke 75 millioner småpenger, men tatt i betraktning at staten har fått større krav på seg til å kommunisere mer åpent og på flere flater, i tillegg til at Norge er blitt et langt mer sammensatt samfunn med komplekse behov, bør ikke denne summen vekke så mye oppsikt. Vi har diskutert det i andre episode av podcasten vår også: http://soundcloud.com/nircast/nir-episode-2-05-10
Takk for kommentar Sindre! Helt enig der. Det er sjelden noen reagerer på at det kjøpes konsulenthjelp til utarbeidelse av forprosjekter og endeløse byråkratiske utredninger. Kjøp av ekstern kommunikasjonhjelp derimot, det virker å være et samfunnsproblem. Forstå det den som kan.
Liker forøvrig podcasten deres, forhåpentligvis kan slike innslag bidra til litt avmystifisering av bransjen!